Klimapolitikk er geopolitikk
Får vi en høyreside som går til valg på å melde Norge ut av Paris-avtalen om fire år? Mange ser ut til å ivre for det, og ikke bare i FrP. "For mye klimapolitikk" blir gjentatt som talepunkt både i og rundt Høyre, og i dag morges kunne vi høre Ove A. Vanebo på Politisk kvarter som satte opp en motsetning mellom klimakampen og Norges/vestens interesser. Det er å snu virkeligheten på hodet.
Vanebo henviste til "land som ikke vil oss vel" som ignorerer klimapolitikken, og dermed utmanøvrerer vesten. Det geopolitiske bildet er helt omvendt: Kina er i ferd med å vinne kappløpet om nesten alle de nye grønne industriene, og har blitt dominerende innenfor solceller, batteriproduksjon, vindkraft og elektriske kjøretøy. Fornybar energi har blitt den billigste formen for energi du kan bygge ut, og vi får en økende sikkerhetspolitisk utfordring i at vi er helt avhengige av kinesisk teknologi.
Når USA med Trump i førersetet gjør alt de kan for å undergrave utvikling av fornybare og fossilfrie løsninger, så er det ingenting annet enn et skudd i egen fot. Her hjemme har motstand mot batterifabrikker og havvind blitt selve kjernen i Sylvi Listhaugs budskap. Uansett hva du spør henne om, om det er prisen på smågodt eller skolenedleggelser i innlandet, vil svaret innebære en batterifabrikk. Gjerne kombinert med "drill baby, drill".
Både i USA og Norge er denne politikken basert på kunnskapsforakt, falsk historiefortelling og en total feiltolkning av det geopolitiske landskapet. Hvis disse idéene vinner fram i større deler av vesten, så vil vi utvilsomt svekkes i framtida. Kina vil kunne tilby resten av verden enorme mengder rimelig energi, og teknologien til å ta steget ut av fossil-alderen, mens vestlige land står igjen på perrongen. Det vil trolig være den avgjørende faktoren for å tippe den globale maktbalansen i Kinas retning.
Idéen om at Norge lider under for mye klimapolitikk og er for pliktoppfyllende i vår oppfølging av Paris-avtalen er i alle tilfeller en feberfantasi. I løpet av første halvår 2025 investerte Norge 25 ganger mer i olje og gass enn i fornybar energi. Investeringene er på det høyeste nivået siden 2015, og Arbeiderpartiet foreslår å "oppfylle" Paris-avtalen med mer usikre kvotekjøp i utlandet.
Norge er altså per i dag en oljerik unnasluntrer som vil betale noen andre for å gjøre hjemmeleksene våre, og vi investerer pengene våre på en måte som bare kan lønne seg om Paris-avtalen mislykkes. Det vil MDG gjøre alt vi kan for å endre på. Jeg er glad for å se at Venstre også sier tydelig ifra.
Det bør vel være unødvendig å nevne, men all debatt om klimapolitikk må ta utgangspunkt i at klimakrisa utgjør en akutt trussel mot all vår velstand og rikdom. Konsekvensene av oppvarmingen er mer nød, sult og vannmangel, flyktningestrømmer, konflikt og fattigdom. Klimapolitikk er ikke valgfag i noen land, heller ikke i Norge. Hvis Høyre også begynner å oppføre seg som om det er det, har vi ikke en seriøs høyreside i norsk politikk.